Den står ved siden av veien ved et uthus på en gård ikke så langt herfra. Da vi drev med vår hyggelige dekksparking kom sønnen til den tidligere eieren, som nå har gått bort, over til oss og slo av en prat. Faren kjøpte bilen ny her i Vardø og har kun kjørt frem og tilbake til hytten 2 mil unna. Derfor er det grunn til å tro at telleren ikke har gått rundt. Den står nå på 76000 km. Bilen har stått inne i et uthus i ca. 5 år og har nå stått ute i ca 2 år. Det er en styggere rustskade i taket og selvfølgelig i bånn av dørene (på innsiden av underkanten). Venstre bakdør vil ikke gå i lås når man lukker den så den henger i en snor innvendig. Ellers lukket dørene seg med et kontant "klikk". Karen kunne fortelle at det var en interessent på den ifjor som hadde med seg et batteri, startet den opp og kjørte seg en tur med den. Antakeligvis virker hydraulikken i en eller annen utstrekning. Pga. at begge dørene på vestresiden har vært på gløtt så har bilen hatt snø på gulvet som nå har smeltet. Usikker på mattenes stand i tørr tilstand. Vi lettet dem opp i alle 4 sittebrønner og det var ikke spor av rust. Kun ren hvit lakk på dørken. Nå har veiene her oppe aldri vært saltet så understellsrust er ikke et utbredt problem heller. Vi kom ikke til å se undersiden av bilen. Den har fått noe kjør i lakken og har en del lakkrust her og der. Ellers ser interiøret ok ut, med noen kosmetiske ting her og der, men veldig lite slitt i setetrekk, etc.
Han ville bare bli kvitt bilen og hadde tenkt å frakte den til hugging snart hvis ingen ville ha den for vrakpanten.
Jeg hadde jo ikke tenkt meg et prosjekt, men............................
(Kameraten sier han kan sveise det verste og evt. lakkere bilen...)
Ble mye å tenke på dette...
