Ultimate CX

[Black Lemon]

Den ultimate XM er etter min mening en Serie 1 XM V6 24v - ingen over og ingen ved siden - men hva er den ultimate CX? En del vil nok stemme for en Prestige, men personlig har jeg alltid likt de "korte" CXene selv om jeg ikke nekter for at en Prestige er fantastisk flott. Den ultimate CX er en serie 1, men er det en 1978 GTi eller en 1984/85 CX Pallas IE? Jeg er neimen ikke sikker, men som eier og kjører av 86 serie II GTi Turbo i over 20 år, må det være en med stålfangere og badevektinstrumenter.

[Göran W]

Beror väl på vad man ska ha den till......
Att använda som bruksbil? Då skulle jag nog välja en -85 Gti T2.
Som ren entusiastbil? Kanske -85 Prestige Turbo eller en -84 2400 Pallas IE C-matic? eller en.......

[jonsto]

Hva mener du egentlig, Black Lemon? Ultimate betyr ytterste, endelige, absolutte. Eller mener du optimale? Som betyr best mulig, gunstigste?
Ikke for å kværulere, men ser stadig missbruk/sammenblanding av disse to uttrykkene. Også i radio og aviser mm.
Mvh

[gopp]

Jeg tror jeg forstå hva den sorte sitronen er ute etter, og jeg synes dette er et vanskelig valg.

Gode kandidater i min bok er 70-talls GTi og Pallas 2400 IE (rangerer de helt likt), tidlige Prestige, og Turbo2. Alle disse utråler noe helt spesielt, på sin måte, men farge på bil og interiør har svært mye å si. En brun metallic T2 med bøffelhudsinteriør vil ikke vært feil, for å si det slik . Modellen som settes øverst av veldig mange, Serie 1 Turbo, synes jeg faller litt mellom to stoler, og er hverken like funky som GTi med smale skjermer og badevekter, og ikke like "brutal" som T2. Det er likevel en flott bil, bare ikke på toppen av min liste.

[pål]

Jeg har min "ultimate" bil ; -87 GTI Turbo 2 (ABS, uten kat.) i lys blå metallic

Den står bortgjemt på en låve å venter på at jeg skal få tid....

[pål]

Ellers er jeg svak for Cassis Nacre fargen, har en TRS m/vip og Cassis i garasjen, men den og venter på bedre tider

[dagmatti]

Hei,

jeg er litt enig med Jon, hva menes egentlig?

Jeg har en 79 modell; og en 89 modell. Når man sitter i de skulle man nesten ikke tro at de begge var cxer! De er så komplett forskjellige, på så mange måter. Gir/clutch følelse er meget ulikt. 89 modellen sitter man høyt i, 79 modellen _ligger_ man meget _lavt_ i. Setene i den gamle er myke, i den nye er de harde. Fjæringen i den nye er stiv, i den gamle er den myk. Rattet i den gamle snurrer man lett rundt, i den nye er det nesten så tungt som på en xm med vanlig servo. For ikke å snakke om interøret, som mildt sagt er forskjellig. Den nye har også aircondition, og det mener jeg nesten er ett av de viktigste sikkerhets og komfortustyret en bil har (kanskje tatt i litt, men).

Jeg synes begge er bra på sin måte, men på langtur synes jeg faktisk at stasjonvgonene (de med 100kg ekstra støydempematter rundt omkring på strategiske plasser) er å foretrekke; men da har jeg aldri prøvd prestige. I byen er de korte supre, og den gamle motoren er ingen sprinter med veldig fleksibel, 3. giret drar veldig fint fra 20 km/t i rundtkjøringer f.eks., og bidrar til lite giring. :o


-m

[Black Lemon]

Hva mener du egentlig, Black Lemon? Ultimate betyr ytterste, endelige, absolutte. Eller mener du optimale? Som betyr best mulig, gunstigste?

Jeg ser poenget med at ordet "ultimate" ofte benyttes feil. For å gjøre det enklere er jeg vel egentlig ute etter de enkeltes favoritt-CX. F.eks. når det gjelder DS liker jeg best 1967-modellen. Denne har den nye fronten til Opron, men fortsatt det gamle dashbordet og rattet som er helt praktfullt. Dette ble senere endret til det værre synes jeg. Tilsvarende for XM må det være DIRAVI og da må det være V6 og serie 1. Videre er serie 1 dashbordet i XM mer i tråd med det utvendige uttrykket enn serie 2 dashbordet. CX er flottest med stålfangere synes jeg selv om plastfangerne på serie 2 nok gjorde CX mer moderne og kanskje uttryksmessig mer potent. Fargekombinasjoner er også viktig og i dag er det jo kjedelig å se hvordan svart misbrukes ved å tilbys på alt fra kjedelige småbiler til store monstere som BMW X6 f.eks.

[jonsto]

er jeg vel egentlig ute etter de enkeltes favoritt-CX.

Personelig ser jeg med lengsel fram til at jeg har -82 Prestigen min klar. Det er særlig lakken som gjør at jeg synes den er veldig spesiell.





(Ikke se på det svarte nederst på dørene).
Jeg har kjørt de fleste typer CXer med DIRAVI, men Prestige overgår dem alle. :wink: :D :D
Mvh

[citro1cx]

Seine serie 1 GTi er min favoritt. Masse av utstyr, gode seter, herlig serie 1 instrumenter og 2,5 literen, Akkurat passe brede dekk. Har en serie 1TRI i garasjen som jeg gjerne skulle byttet ut med med en berline, akkurat som denne:

[BEO]

F.eks. når det gjelder DS liker jeg best 1967-modellen. Denne har den nye fronten til Opron, men fortsatt det gamle dashbordet og rattet som er helt praktfullt. Dette ble senere endret til det værre synes jeg.

Nå skal jeg ikke være pirkete, men 67-modellen av DS er siste årgang med den gamle fronten. Selv om den nye fronten ble presentert høsten 1967 var det som 68-modell. Både 68 og 69 modellene hadde det gamle dashbordet, høsten 69 kom 70-modellen med runde klokker på dashbordet, slik som den ble seende ut så lenge den ble produsert.

Det interessante med 67-modellen er at da kom LHM-væsken. Før dette var det LHS (rød) og denne skapte en del ekstra vedlikehold ved at den tæret på pakningene i systemet.

1967 modellen er altså den eneste årgangen med gammelt utseende og ny teknikk!

[Adelsøn]

Akkurat som Pål har jeg favoritten(e) stående og vente på bedre tider: -84 GTi automat til meg og -84 GTi manuell til kona. Min er sort og skal få sort skinn inni, kona sin er lys grønn og beige/brun inni (hvis noen har flere dørtrekk... ) Begge har et herrrlig bunndrag fra 2,5 liter jernklump, og automaten girer silkemykt som ingen annen jeg har møtt, og nå har jeg etter hvert vært borti noen. Det måtte da være DAF sin trinnløse :D :D
Synes komforten i Serie 1 er best, og karrosseriet med stålfangere er (for meg) uten tvil det vakreste som noen sinne har blitt begått av en designer. Det er faktisk så man godt kan ha en kassert men hel en stående på høye bukker bare for å nyte synet hver dag. Kunst...

Så får andre like andre modeller

Det er da bra at vi liker litt forskjellig, så blir flere tatt vare på, eller?

[tdbugge]

Favoritten min er en 80 mod CX 2500 D Pallas med farge sort.Pappa hadde en slik i min oppvekst krom speil,svart dashbord og blå seter.Utrolig flott bil som folk i Måløy snudde seg etter :D

[Black Lemon]

Nå skal jeg ikke være pirkete, men 67-modellen av DS er siste årgang med den gamle fronten. Selv om den nye fronten ble presentert høsten 1967 var det som 68-modell. Både 68 og 69 modellene hadde det gamle dashbordet, høsten 69 kom 70-modellen med runde klokker på dashbordet, slik som den ble seende ut så lenge den ble produsert.

Jo det er helt korrekt av deg å være pirkete her for her var jeg slurvete i min omgang med årsmodeller. Du har selvsagt helt rett i at Oprons front med de "svingbare" lyktene kom som 1968-modell og at det var to årganger der man hadde det gamle dashbordet og det vakre rattet uten "skumplasten" som kom senere. Nettopp dette dashbordet som ble formgitt at skulptøren Flaminio Bertoni viser jo til fulle at det må en kunstner til for å lage en bil som folk i ettertid betegner som "verdens vakreste bil".

[Black Lemon]

Jeg har kjørt de fleste typer CXer med DIRAVI, men Prestige overgår dem alle.

Jeg må innrømme at jeg aldri har kjørt Prestige. Faktisk - den eneste CX jeg har kjørt - foruten min egen som jeg har hatt i over 20 år - var en 1978-modell (tror jeg det var) Pallas med C-matic i 1981. Jeg husker jo bare vagt fra den gangen, men den var uvant å kjøre. Likevel var jeg ikke i tvil da jeg i 1990 skulle handle meg min første bil på egenhånd som "fri mann". Jeg hadde kjørt en Opel Kadett med den minste motoren i 10 år så overgangen til CX GTi Turbo var formidabel.

Å kjøre Prestige med den lange akselavstanden er sikkert helt spesielt, men jeg har likevel alltid opplevd Prestige mer som en "bakesetebil" selv om det sikkert er helt feil. Det er noe med f.eks. serie 1 Gtiene og Pallas IEene som jeg synes blir vedig komplett: Noenlunde kraftig nok motor og det lekre, slanke serie 1 utseende. Interiørmessig må jeg si jeg liker godt de tykke veloursetene som vel Pallas og Prestige hadde akkurat som jeg likte C6 Cashmere som var en spesialversjon som var tilgjengelig i det italienske markedet.