For å suplere, så hadde 68 modellen runde knapper på dasjbordet, mens 69 modellen hadde firkanta... Eller var det motsatt? Uansett så var det noe spessielt med både 67, 68 og 69-modellene...Black Lemon wrote:Jo det er helt korrekt av deg å være pirkete her for her var jeg slurvete i min omgang med årsmodeller. Du har selvsagt helt rett i at Oprons front med de "svingbare" lyktene kom som 1968-modell og at det var to årganger der man hadde det gamle dashbordet og det vakre rattet uten "skumplasten" som kom senere. Nettopp dette dashbordet som ble formgitt at skulptøren Flaminio Bertoni viser jo til fulle at det må en kunstner til for å lage en bil som folk i ettertid betegner som "verdens vakreste bil".Nå skal jeg ikke være pirkete, men 67-modellen av DS er siste årgang med den gamle fronten. Selv om den nye fronten ble presentert høsten 1967 var det som 68-modell. Både 68 og 69 modellene hadde det gamle dashbordet, høsten 69 kom 70-modellen med runde klokker på dashbordet, slik som den ble seende ut så lenge den ble produsert.
Så for å svare på det egentlige spørsmålet så er min "drømme-CX" en serie 2 Break med T2 diesel som er oppjustert og med automat som tåler påkjenningen + alt av utstyr som ABS, CC, AC etc, og som er gira på et vettugt hvis... Dette finnes selvfølgelig ikke, så mitt andrevalg er Break med GTI T2 med alt det utstyret som var å få på CX, og med Turbo-interiør (gjerne lyst skinn og rød lakk).
Ellers er jeg jo eier av både 85 GTI Turbo og 79 Athena med 85000 på telleren, og ingen av de er dumme biler... Men jeg opplever Berline som litt mere vinglete enn Break om man kjører dem litt hardt, særlig på vinterføre, men det tror jeg har med at den smalere bakstillingen VS framstillingen gir større utslag på sporingen på Berline som har kortere akselavstand...
Ellers så står jo en Tissier-CX med platting og 4 akslinger på ønskelista....
IngKogni2
:wink: :D 
